Boligcoaching for barn

Det er litt vanskelig å være en god mamma om dagen. Det gjør vondt i hjertet når min sønns øyne plutselig blir stappfulle av tårer og han svelger og svelger. Jeg vil ikke flytte fra løvehuset jeg mamma. Det er det vi kaller huset vårt her i Sveits, det er nemlig løvefarget. Det vil ikke jeg heller, sier jeg da. Så ser vi stille på hverandre, like blanke i øynene. Og jeg blir minnet på "utflytterkurset" vi gikk på for tre år siden, at de snakket om 3rd culture kids, at det var det barna våre ville bli. Barn som har opplevd en annen kultur enn foreldrenes opprinnelige kultur, før de var store nok til å ha sin egen kulturelle identitet. Jeg ser på begge barna mine. Nå er de sveitsiske, snart skal de bli norske igjen, men vil de egentlig bli det? Ikke i følge dem som snakker om 3rd culture kids, de mener at barna for alltid vil ha disse to kulturer med seg. 

Third culture kid (TCK) is a term used to refer to children who were raised in a culture outside of their parents’ culture for a significant part of their development years. (...) The experience of being a TCK is unique in that these individuals are moving between cultures before they have had the opportunity to fully develop their personal and cultural identity.The first culture of children refers to the culture of the country from which the parents originated, the second culture refers to the culture in which the family currently resides, and the third culture refers to the amalgamation of these two cultures. (http://en.wikipedia.org/wiki/Third_culture_kid)

Og jeg tenker spesielt på det kurslederen sa, at det jo var foreldrene som søkte lykken og dro ut, mens barna bare ble med på lasset. Det var viktig å tenke på. Så det tenker jeg på. Stort sett hver eneste dag. Jeg har grublet på hvordan jeg skal møte denne sorgen til barna mine. Jeg er jo på mange måter like trist som dem, men jeg har jo i det minste den fordelen at jeg kan tenke fornuftig på det hele, at vi valgte et eventyr som nå nærmer seg slutten, og at vi aldri, aldri, aldri ville vært det foruten. Barna derimot forstår det jo ikke på samme måte, hvorfor vi må flytte herfra hvor de elsker å bo? Sønnen min har begynt å glede seg til at han kan besøke vennene i Norge mer og at det blir koselig å bo nærmere familien vår, men en ting er fryktelig vanskelig å akseptere, og der er jeg helt enig med han. Vi må forlate Løvehuset. 

Så arkitektmamma har altså grublet og grublet og en dag kom hun endelig på en god idé. Boligcoachingen og metoden jeg holder på å utvikle for Fin strek, der stiller jeg jo mine voksne kunder viktige spørsmål for å avdekke ønsker og behov når de skal endre boligen sin eller flytte til en ny. Dette må da også kunne brukes på barn? Kom barn, nå skal vi ha boligcoaching, ropte jeg derfor en dag. De satte seg ned med runde øyne og så på at jeg ryddet spisebordet og la utover hustegninger, fargeblyanter, tegneblokker - og lego. Nå skal vi finne ut hvordan vi skal få det like koselig i det nye huset som i Løvehuset!

Vi gikk gjennom alle spørsmålene fra Fin strek- intervjuet, og det er ikke få. Men- for noen fine svar jeg fikk!! Vi snakket om alt vi synes er fint her i Løvehuset, hva vi vil ha med oss hjem, hva vi har lyst på i Norge, hva vi ikke liker så godt, hvilke farger vi liker - og hva er egentlig et hjem? Alle tingene våre, svarte sønnen min. Et hus. Med hage. Et sted å bo, en trehytte kan godt være et hjem. TV, sa datteren min på 4 år. Nei, det er ikke så veldig viktig, sa storebror på 6. Hva er viktig for deg da, spurte jeg. Å ha deg og pappa, svarte han. Nå var det min tur til å få øyne stappfulle av tårer.  

Barna tegnet det nye huset på Nesodden. Akkurat slik de ville ha det, og fikk bygge det i Lego etterpå. Lillesøster tegnet stol og lampe og lagde et virvar av postkasser, dyr og farger, storebror tegnet familien og hagen og bygde systematisk og nøyaktig. To barn som man kanskje tenker har like behov, men som jo er så ulike på mange måter likevel. Det ble en fantastisk ettermiddag som ga meg masse ideer. Arkitektur for de minste, boligcoaching for barn. Å skape entusiasme for barn i en flytteprosess! Det er jo rett og slett et supert produkt for Rampestrek!

I godt over et år har jeg nå jobbet med å utvikle denne metoden for hvordan jeg best kan hjelpe kundene mine å skape et optimalt hjem. Et hjem som ivaretar hele familiens livsstil og personlige interesser. Jeg har inkludert spørsmål om barna tidligere, men nå når jeg selv står midt oppi en slik situasjon ble det med ett så innlysende. Vi må jo selvfølgelig også spørre barna!!